mandag 23. november 2009

Er vi noe bedre?


Mange har reagert sterkt på innlegget som nå står på forsiden til VG nett. Saken dreier seg om barn med albinisme som lever i frykt for livene sine i Tanzania og Burundi. Til nå regner man med at 66 mennesker med albinisme er drept av albinojegere, som selger kroppsdelene videre.

Men er vi i vesten egentlig noe bedre? I 2006 og 2007 ble det i Norge tatt livet av 30 og 47 fostre grunnet Downs syndrom. Til sammen har flere tusen barn med Downs syndrom og andre diagnoser mistet livet de siste årene. Er disse menneskene mindre verdt enn andre mennesker? Kan vi dømme deres liv til "uverdige"? Det er ikke lenger snakk om det fremtidig sorteringssamfunnet. Vi lever i det nå.

(Dette tema vil det komme mer om senere.)

8 kommentarer:

  1. Det rare er at det du skriver her, automatisk preller av på flertallet av nordmenn, selv om poenget er bra!

    SvarSlett
  2. Et stort problem ja! Og hvis man tar litt i og publiserer for eksempel bilder fra aborterte fostre, blir det bare bråk. Men kanskje det er bedre enn ingen reaksjon? Bare til å si ifra hvis du har en god idé til noe som når inn til nordmenn flest!

    SvarSlett
  3. Sorteringssamfunn er det verste som finst! Men ja, det er sant som Tore seier..kva kan me eigentleg gjera når det ser ut til at dei fleste nordmenn dessverre ikkje ser problemet med å sortere menneske?? Uendelig trist! :(

    SvarSlett
  4. Jakte ned barn og voksende mennesker og hakke dem opp i biter for å bruke det i magiske supper er et par nivåer verre enn å ta livet av et foster fordi det har en seriøs genetisk feil.

    Abortdebatten er viktig den, men å sammenligne abortleger med albinojegere blir for drøyt.

    SvarSlett
  5. Abortere foster med alvorlige genfeil er da noe helt annet enn drepe levende mennesker.
    Abort har blitt en del av vårt samfunn. Om det er rett eller galt kan diskuteres. Det har gått fra å være noe man gjør for å lindre vanskeligstilte som ikke ønsker barn, til som du sier å "velge" bort noen med genfeil. Mange mener sikkert dette er feil. Jeg personlig mener dette er bra. Man fjerner et foster uten noen som helst form for et "jeg", som man vet kommer til å vokse opp med store problemer, og isteden får man et nytt barn som forhåpentligvis har større mulighet til å leve et rikt og lykkelig liv.
    Å sammenligne det med å jakte og slakte levende mennesker for å koke dem i håp om at dette gir en form for magi er jo feil. Likheten blir så fjern at sammenligninen ikke har noe for seg.

    SvarSlett
  6. "Alvorlige genfeil"? De fleste barn med Downs syndrom lever vanlige liv. De er annerledes enn de fleste av oss, men de har gode liv. Er det du, Anders, som skal dømme mellom levende og døde? Skal vi rangere menneskeliv? Er barn med Downs syndrom verre mennesker enn oss andre? Nazistene drev det slik.

    "Abort har blitt en del av vårt samfunn". Det er det sykeste jeg har hørt. Abort blir ikke en del av vårt samfunn, med mindre vi legitimiterer og godtar det. Jeg, og mange med meg, nekter å godta at dette sinnsyke sorteringssamfunnet skal bli en del av vårt samfunn. Derfor roper vi varsko - slik at folk skjønner hva som er på ferde. Jeg har blitt fortalt at mine forfedre var med på å jage nazistene ut av landet for 60 år siden. Men jeg ser at mye av nazistenes ideologi fortsatt lever i vårt samfunn.

    Om noen dager har jeg et innlegg på trykk i Minerva om dette temaet. Håper du leser det.

    Emil

    SvarSlett
  7. Rolf Arne og Anders: Takk for kommentarer! Jeg vet at en slik sammenligning øyensynlig kan virke litt drøy, men jeg baserer dette på et prinsipp. Dette prinsippet handler om at alle mennesker er like mye verd, uansett om han/hun er inni mammas mage og avhengig av henne i 9 måneder, eller om han/hun er voksen og klarer seg selv.

    Anders: Hvem er du som sier du har rett til å dømme hvem som har et verdi liv? Er alle mennesker som lever uten et slikt syndrom lykkelige kanskje? De aller fleste problemene de med Downs og deres pårørende møter på, ligger hos samfunnet. Det er i samfunnet holdningene og mulighetene ligger. Og når mener du man blir et "jeg"? Når man er 12 uker? Når man er 18 uker? Når man er født? Når man kan overleve? Paradokset er at denne grensen blir flyttet på hele veien...

    Emil: Takk for kommentar! Ser fram til å lese innlegget ditt!

    SvarSlett
  8. Linn: Takk for kommentar! Det er virkelig det som er det skumle ja, at folk flest ikke ser hvilket samfunn vi faktisk lever i.

    SvarSlett