Jeg tror problemet i veldig mange av tilfellene starter tidlig oppveksten. Det kan være både i hjemmet eller i miljøet rundt. Men likevel tror jeg ikke skylden bestandig ligger hos enkeltpersoener. Samfunnets holdninger og formidlinger til denne personene kan ha vel så mye å si. Et samfunn der alle ser hverandre, tar vare på hverandre og elsker hverandre, er nok en svært urealistisk drøm, men er det for mye å spørre om vi kan prøve?
Kjærlighet avler kjærlighet.
- Henry Drummond
La alt dere gjør skje i kjærlighet.
- 1. Kor 16,14
Det burde absolutt ikkje vere for mykje å spørje om.
SvarSlettDu er flink til å skrive på ein slik måte at ein må stoppe litt opp og tenkje. Og det er bra, for vi treng ofte litt drahjelp til akkurat det.
Takk Marita, koselig å høre! Du er utrolig flink til å skrive du også! Digger bloggen din;)
SvarSlettDet burde ikke være for mye å spørre om syns jeg nei. Men det virker ikke som om alle helt skjønner det der med kjærlighet, desverre...