Fattigdomsbekjempelse

Som en oppfølger på innelegget jeg skrev på fredag, om kontrastene bruk- og kastsamfunnet og fattigdom, vil jeg nå skrive litt om Norges innsats i fattigdomsbekjempelsen. I en verden der millioner av barn legger seg sultne, der en milliard mennesker ikke kan skrive sitt eget navn, og der over en milliard mennesker lever under 8 kroner om dagen, trenger man virkelig en regjering som tør å gjøre noe. Norge er verdens beste land å bo i, og vi har et ansvar for å ta vare på våre medmennesker.

I dag, som et resultat av den rød-grønne regjeringen, gir Norge 1 prosent av BNP (brutto nasjonalprodukt). Men av disse pengene går store deler til andre formål som egentlig ikke hører hjemme i bistandsbudsjettet. For eksempel går 2,1 milliarder til klima- og avskoginstiltak, og 2,9 milliarder til flyktningstilatk her i Norge. Regjeringen har dermer ikke nådd sitt mål om 1 prosent i bistand likevel. Opposisjonspartiene Høyre og FrP er hakket verre og ønsker å begrense den statlige bistanden ytterligere. Det er da vi trenger et parti som KrF. Et parti som innen 2013 har 1,4 prosent av BNP som mål, og 2 prosent på lengre sikt. KrF viser konkret i sin politikk at de ønsker å gjøre noe med verdens fattigdom og bruker ikke bare store ord.