Noen saker

Noen saker gleder hjertet og får fram et smil i fjeset. Sånn som saken på VG-nett om den lille jenta som kom til verden i 13 minusgrader i en bil, med far som jordmor. Eller at det blir en hvit jul på vestlandet, eller at Marit Bjørgen har tatt sin første sprintseier etter 2006.

Noen saker er ikke fullt så hyggelige og får heller fram tårer enn smil. Dette gjelder for eksempel i-landene som er for feige til å ta på seg ansvar og forplikte seg med tall for å kjempe mot klimaforurensingene, og de 200 000 barna som gruer seg til jul. Statens Institutt for Rusmiddelforskning anslår dette tallet med barn som gruer seg til jul på grunn av foreldrenes alkoholmisbruk. Når vi vet hvilken konsekvenser dette kan få, bør vi begynne å handle etter dette. At tilgjengelighet av alkohol henger sammen med forbruket, og at forbruket henger sammen med vold og andre problemer som skyldes rus, er et faktum.



(Oppfølgingsinnlegg kommer)

Historisk språkavgjørelse i Dagsrevyen

Nyhetsanker Ingerid Stenvold får lov å snakke sin egen dialekt, Målselv-dialekten, på Dagsrevyen når hun begynner i jobben på nyåret. Dette skaper imidlertid debatt innenfor NRK, og språkprofessore Finn-Erik Vinje er forbauset over at Stenvol tør å sette i gang en slik debatt.

Jeg mener det er bra at Stenvold får snakke sin egen dialekt. I virkeligheten er det nesten ingen som snakker helt rent bokmål eller nynorsk. Bokmål er muligens litt i grenselandet, spesielt på østlandet, men også her tar de fleste i bruk en god del dialektord og endinger. Så lenge seerne forstår hva Stenvold sier, bør saken være grei. Minuset kommer nok i så fall for nynorsken, som stadig får tildelt en mindre del av mediene. Men hvorfor skulle man akkurat på Dagsrevyen måtte snakke et språk nesten ingen andre snakker i Norge i dag, når man alle andre plasser får snakke som man vil? Nordmenn, inkludert alle innad i NRK, burde være såpass tolerante at man får snakke slik det faller naturlig, så lenge folk forstår hva man sier.

Dårlig forbilde

Jens Stoltenberg velger å ta privatfly til klimakonferansen i Købenavn, framfor en av de 17 avgangene med rutefly. Som den ekte APer han er, står statsministeren vår fram som et svært dårlig forbilde ved å velge det minst miljøvennlige alternativet han kan finne. At Stoltenberg skal spare litt tid og få arbeidsro underveis, skal visstnok være begrunnelsen for at han velger å leie et privatfly. Både fra USA og andre mye lengre destinasjoner velger statslederne derimot å ta rutefly.

Om ikke Stoltenberg selv syns han burde ta litt mer hensyn til miljøet og være et godt forbilde, burde han i hvert fall tenkt litt mer strategisk. Tror ikke akkurat denne saken kommer til å styrke verken APs eller hans egen troverdigheten som politiker.

Må si meg enig i Frps miljøpolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsens utsagn: Jens Stoltenberg fremstår som en hykler.

Ta ansvar

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet sendte ut forespørsler til over 300 norske kommuner om å ta imot asylbarn. Fristen på svar var 30. novmber, men bare et tjuetalls kommuner hadde da svart, og enda færre svarte ja. Hvem skal så ta vare på de rundt 2000 barna?

Som et av verdens rikeste land og verdens beste land å bo i, har vi et ansvar for disse barna. Som medmennesker har vi et ansvar. Vi må ta vare på disse uskyldige menneskene som så sårt trenger vår hjelp. Norske kommuner må få opp farten og innse at det ikke nytter hvis alle fraskriver seg ansvaret. Et minstekrav er at de svarer på forespørselen, slik at de ikke forsinker hele prosessen og IMDi kan fortsette å planlegge. Hjelpeløse barn burde stå på toppen av prioriteringslisten til enhver kommune, og de burde få den hjelpen og støtten de trenger. Det handler om menneskeverd, det handler om nestekjærlighet, og det handler om ansvar for våre medmennesker.

Et underfullt skaperverk

Milliarder av stjerner, galakser, kolder, celler og liv. Er alt dette fantastiske kommet fra ingenting, utløst av noe som også kom fra ingenting?

Jeg tror det er skapt av Gud. Det er ingen tilfeldighet at vi er her på jorda, og hvert eneste menneske har en uendelig verdi.

Hva tror du?

Ingen rett til å reservere seg?

"Jeg har i min tid som prest sett at kirken har flyttet grenser på mange områder. Jeg lurer på når vi som kirke skal sette foten ned og si at «nå kan vi ikke bli med lenger». Vi må bruke tid på å tenke gjennom disse tingene, slik at vi får en gjennomtenkt praksis som gjør det enklere å vite hvordan man skal handle i situasjoner som dette," sier presten i Borgrun kirke, Nils Beite.

Situasjonene han henviser til er at han nylig reserverte seg mot å døpe barnet av et lesbisk par. Det ble mye bråk etter at dette kom ut i media, og Beite mottok flere ubehagelige uttalelser. For eksempel ble det uttalt at det hadde vært bedre om han ikke lenger fantes på jorda. Familien som det gjelder har derimot ikke behov for noen unnskyldning, og beklager alt bråket.

Skal det ikke lenger være lov å reservere seg når det er noe taler imot sin religiøse overbevisning? I så fall har vi nå møtt en ny utfordring i kampen for religionsfrihet og frihet for enkeltmennesket.

Beite har også et poeng i det han sier. Den Norske Kirke må sette en grense for hvor langt vi vil gå. En klarere og mer gjennomtenkt praksis er viktig på et slikt område, der ikke bare samfunnet generelt har svært forskjellig syn, men der også meningene innenfor kirkens ansatte er sprikende.

Lyntog til Norge

I den siste tiden har det kommet frem at man på mange strekninger i Europa kommer fortere frem med tog enn med fly. Hurtigtogene er dermed den beste løsningen både med hensyn til miljø og til din egen tid. I tillegg kom det frem i en rapport fra tyske DB International GmbH, (utarbeidet på oppdrag for Norsk Bane) at det også vil være lønnsomt: For disse to strekningene (Oslo-Bergen/Stavanger og Oslo-Trondheim) alene er den samfunnsøkonomiske nytten beregnet til 945 milliarder kroner over et tidsrom på 30 år, mens kostnadene er beregnet til 367 milliarder kroner. Det gir et nytte/kostforhold på 2,6. Så hva venter vi på her i Norge?

Allerede i 2008 kom KrF med forslag om bygging av høyhastighetsbane, sammen med forslaget om en kraftig opprustning av jernbanenettet i Norge, slik at jernbanen blir et konkurransedyktig alternativ på flere strekninger. I høst slo et flertall, bestående av KrF, Høyre, AP, SV og SP, fast at utredningen om Lyntog skal organiseres i en egen prosjektorganisasjon. Dette arbeidet skal være klart i 2013, og det sittende stortinget vil da ta stilling til spørsmålet. Da kan vi bare håpe på at et bra sammensatt storting i 2013 vedtar det lønnsomme og miljøvennlige hastighetstoget.

Norges ærligste kvinne?

På tirsdag mistet en ukjent person en konvolutt med 20 tusen Euro på bussen. Dama ved siden av, ærlig og uten å tenke på å ta pengene selv, leverte pengene til trikkekonduktøren som igjen leverte dem videre til politiet. Dette viste seg å ikke være så dumt. Ikke bare fikk hun ære og berømmelse på VG, men også en finnerlønn på 20 tusen kroner. I tilegg sier hittegodsloven at finneren har rett på en tredjedel av beløpet, hvis eieren ikke dukker opp å gjør krav på pengene. Alt i alt ender hun kanskje opp med nærmere 90 tusen kroner - nok et eksempel på at ærlighet varer lengst. Ærligheten er kanskje ikke fullt så fremtredende hos de andre som meldte seg som finnere av pengene, før politiet fant den egentlige finneren.

Elgreddning vs menneskereddning

På VGnett i dag er reddningen av en elg som satt fast i en huske en av de øverste sakene. Derimot står det ingenting om de 28 000 barna under fem år som dør hver dag, og de 60 prosentene som kunne vært reddet ved enkle midler. Eller de 8000 som dør av HIV. Eller de 24 millionene som er drevet på flukt i sitt eget land pga militære operasjoner og vold. Er vi mer opptatt av å redde elg enn å redde menneskeliv?

Vi er heldige

Så mangt kan sies om det norske rettssystemet. Likevel tror jeg vi er svært heldige med våre rettsmyndigheter og herskende systemer. Hvis man sammenligner med mange andre land vil man fort se at Norge absolutt ikke er den verste rettsstaten å tilhøre. Korrupsjon og dømming av uskyldige hører til sjeldenhetene, og norske fengsler er rene himmelen sammenlignet med for eksempel pakistanske eller bolivianske fengsler.

Jeg tror litt mer takknemlighet for våre ganske velfungerende rettslige system, myndigheter, demokratiske system og trygge omgivelser, hadde vært på sin plass. Vi skal selvfølgelig fortsette med å forbedre staten og kjempe for en bedre regjering, men om vi fikk se ting i litt perspektiv og det gikk opp for oss hvor heldige vi faktsik er her i Norge, tror jeg vi kunne fått det enda bedre. Vi bor i et av de tryggeste og rikeste landene i verden, og Norge er flere ganger blitt kåret til verdens beste land å bo i.

Kritisering av USA fra rett mann?

Kritisering av USAs klimapolitikk kan man neppe si noe på, men når dette kommer fra en person som er nesten like ille, er nok ikke troverdigheten helt på topp. Kritikken kommer nemlig fra en person som har sittet i ledelsen for en av de mest ikke-miljøvennlige regjeringene i Norges historie. Gasskraftverk som spyr ut like mye som 600 000 biler uten renisng, ødelagt ordning for ny fornybar energi (for eks biodisel), vedtatt oljeleting i de sårbare nordområdene og 0 nye vindmøller, er bare noen få av de tingene regjeringen har gjort, eller rettere sagt ikke gjort, for miljøet.

KrF derimot, har mye større pålitelighet i sin kritikk mot USA. KrF var den første regjeringen som gikk av på en klimasak (rensing av gasskraftverk) og gikk ikke inn for regjeringens elendige politikk på fornybar energi. I motsetning til Stoltenberg mener vi at det skal lønne seg å velge miljøvennlig, for eksempel gjennom kollektivtransport, miljiøbilpremie og høyhastighetsbane. Vi har en miljøpolitikk der vi tenker netekjærlighet og forvalteransvar, i motsetning til diverse andre norske partier.

Stoltenberg burde ta sin egen forurensende flis ut av øyet, før han kan kritisere andre lands bjelker.

En rettighet sier du?

I dagens samfunn virker det som om mange tror at nesten alt er en rettighet. Det skal være en rettighet å få barn, uansett hvilken situasjon du er i. Det skal være en rettighet å få gi blod. Det skal være en rettighet å få si akkurat det man vil og å være lykkelig, også på bekostning av andre. Men dette stemmer ikke.

Det er en menneskerettighet for et barn å ha en mor og en far. Det er en menneskerettighet å ha frihet til å tro og mene det han vil, uavhengig om det er politisk korrekt eller det motsatte av det flertallet mener. Det er en menneskerettighet å si hva man vil, så lenge det ikke krenker andre. Det er en menneskerettighet å bli respektert for den man er. Det er en menneskerettighet å få dø en naturlig og verdig død, uten press fra samfunnet. Det er en menneskerettighet å ikke bli utsatt for vold, mobbing, omsorgssvikt eller andre overgrep eller drap. Det er en menneskerettighet å få blod og hjelp hvis man er syk. Og viktigst av alt: ALLE har retten til liv.

Kilde:
FN's menneskerettighetserklæring: www.peacelink.nu/FN/fn_menneskerett.html

Fortjent eller ufortjent

Fortjent eller utfortjent, Obama fikk fredsprisen, og på torsdag ankommer den amerikanske Presidenten Norges hovedstad. Programmet hans kan du lese her. Besøket hans er svært omstridt, og store deler av den norske befolkning skulle helst sett at han ikke kom. Men mange er også svært begeistret, og det gjelder ikke bare nordmenn. Det er mange fra utlandet, både amerikanere og med andre nasjonaliteter, som kommer til Norge for å delta i hyllesten.

Egentlig tror jeg de fleste er enige i at Obama enda ikke har fortjent fredsprisen, men at han kanskje kommer til å gjøre det. Trolig er noe av intensjonene nettopp dette, å øke presset på Obama om å lage fred og tjene humanitære formål. Tror du at han klarer det?

Surrounded by the world.

Good or bad?

Dødsstraff

På VG nett kan du lese om en norsk-pakistaner som har fått dødstraff. Han roper til Norge om hjelp, for i Norge har vi heldigvis ikke dødstraff.

Å drepe noen for å vise at det er galt å drepe? Hvor er logikken?

For det første er dette en selvmotsigelse i seg selv. For det andre kan ikke mennesker sette seg til doms ovenfor andre, alle gjør noe galt i forskjellig grad, og hvem skal bestemme grensen for hva som er verdig dødstraff?

For det tredje kan man sjelden være 100 prosent sikre på at den tiltalte er skyldig. Det fins uttallige eksempler på at man har funnet ut at den dødsdømte er uskyldig.

For det fjerde har jeg tro på at alle fortjener en andre sjanse. Samfunnets sikkerhet går her selvfølgelig i første rekke, men at Norge har en maksimumsstraff på 21 år i fengsel, er noe vi kan være stolte av.

Selvmotsigelsen dødstraff er en skam for ethvert land som har et slikt straffesystem. Jeg håper og ber om at både Moland, French, og Shahid Azim, som selv sier de er uskyldige, skal få slippe døden og at myndighetene tar til fornuft.

Påtent?

(Dette innlegget er satt litt på spissen, men henviser til innlegget under.)

På VG kan du i dag lese om flere omsorgsboliger som sto i full fyr i kveld. Dette er selvfølgelig helt forferdelig, og i tillegg til et titalls beboere som ble evakuert, ble tre sendt til sykehus i ambulanse. Årsaken er ikke oppgitt, men sånn jeg oppfatter mange nordmenns holdning i dag, hadde det ikke vært så overraskende om den var påtent. Disse beboerne er jo en utgift for den norske stat, og yngre mennekser trenger nok disse pengene mer. Det var i hvert fall bedre at brannen var her, og ikke en plass der det bodde oppegående yngre mennesker, som gir staten inntekter.

Setter prislapp på eldres menneskeverd

Kari Vigeland, psykolog og tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, mener vi bør ha politiske føringer for hvem som skal få leve og dø. "De aller eldste på norske sykehjem må på et tidspunkt slutte med pillene og dø fremfor å ta ressurser fra unge generasjoner." uttaler hun.

Dette viser at det nå virkelig er tiden for å stoppe opp å tenke. Mener vi at unge mennesker er mer verdt enn eldre? Skal vi sette en aldergrense på hvor lenge man skal få leve? Til fordel for mer penger til i et av verdens rikeste land?

Dette er også tiden til å støtte dem som bryr seg om menneskeverdet i praksis. KrF vil gi livshjelp, ikke dødshjelp. Vi vil støtte dem som trenger det mest, og ikke si til eldre mennesker at de bare er til belastning for samfunnet og at de derfor må dø. Vi bryr oss om menneskene uansett om de kan bidra økonomisk eller ikke.

Likevel vil jeg si at det muligens er et underliggende poeng i noe av det Vigeland sier i uttalelsen sin. Jeg tror ikke at det er et poeng i seg selv å utvikle medisiner så vi kan bli enda eldre enn det mange blir i dag. Da er det snakk om at man må få en verdig slutt på livet, og få aktiv livshjelp til siste dag. Noen ganger er det kanskje best å få lov til å dø en naturlig død når man blir syk, og ikke dra det ut lengre enn nødvendig. Her er det ikke snakk om aktiv dødshjelp, men å ikke sinke sykdomsprosessen til det uendelige, slik mange opplever på sykehjem i dag.

Alle mennesker er like mye verd, uansett alder, kjønn, tilstand, etnisitet eller noe annet. Det handler ikke om at vi har for lite penger i et av verdens rikeste land. Det handler om at alle skal få et verdig og godt liv, og en verdig og naturlig slutt.