Kari Vigeland, psykolog og tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, mener vi bør ha politiske føringer for hvem som skal få leve og dø. "De aller eldste på norske sykehjem må på et tidspunkt slutte med pillene og dø fremfor å ta ressurser fra unge generasjoner." uttaler hun.
Dette viser at det nå virkelig er tiden for å stoppe opp å tenke. Mener vi at unge mennesker er mer verdt enn eldre? Skal vi sette en aldergrense på hvor lenge man skal få leve? Til fordel for mer penger til i et av verdens rikeste land?
Dette er også tiden til å støtte dem som bryr seg om menneskeverdet i praksis. KrF vil gi livshjelp, ikke dødshjelp. Vi vil støtte dem som trenger det mest, og ikke si til eldre mennesker at de bare er til belastning for samfunnet og at de derfor må dø. Vi bryr oss om menneskene uansett om de kan bidra økonomisk eller ikke.
Likevel vil jeg si at det muligens er et underliggende poeng i noe av det Vigeland sier i uttalelsen sin. Jeg tror ikke at det er et poeng i seg selv å utvikle medisiner så vi kan bli enda eldre enn det mange blir i dag. Da er det snakk om at man må få en verdig slutt på livet, og få aktiv livshjelp til siste dag. Noen ganger er det kanskje best å få lov til å dø en naturlig død når man blir syk, og ikke dra det ut lengre enn nødvendig. Her er det ikke snakk om aktiv dødshjelp, men å ikke sinke sykdomsprosessen til det uendelige, slik mange opplever på sykehjem i dag.
Alle mennesker er like mye verd, uansett alder, kjønn, tilstand, etnisitet eller noe annet. Det handler ikke om at vi har for lite penger i et av verdens rikeste land. Det handler om at alle skal få et verdig og godt liv, og en verdig og naturlig slutt.
fredag 4. desember 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Bra innlegg, Marit! Husk at velferdsstaten er fascisme i avdempet form! Du leste kanskje innlegget mitt om det samme i dag?
SvarSlettTusen takk, Little Man! Har lest innlegget ditt ja, men, som du sikkert skjønner og vet, så er jeg dypt uenig med deg. Hovedpoenget mitt er jo at vi skal ta vare på ALLE som trenger det, uansett hva. Men å ta vare på alle koster, og da må det gjøres prioriteringer. Det er det norsk politikk handler om.
SvarSlettHm... Ironisk ironi?
SvarSlett