"Jeg har i min tid som prest sett at kirken har flyttet grenser på mange områder. Jeg lurer på når vi som kirke skal sette foten ned og si at «nå kan vi ikke bli med lenger». Vi må bruke tid på å tenke gjennom disse tingene, slik at vi får en gjennomtenkt praksis som gjør det enklere å vite hvordan man skal handle i situasjoner som dette," sier presten i Borgrun kirke, Nils Beite.
Situasjonene han henviser til er at han nylig reserverte seg mot å døpe barnet av et lesbisk par. Det ble mye bråk etter at dette kom ut i media, og Beite mottok flere ubehagelige uttalelser. For eksempel ble det uttalt at det hadde vært bedre om han ikke lenger fantes på jorda. Familien som det gjelder har derimot ikke behov for noen unnskyldning, og beklager alt bråket.
Skal det ikke lenger være lov å reservere seg når det er noe taler imot sin religiøse overbevisning? I så fall har vi nå møtt en ny utfordring i kampen for religionsfrihet og frihet for enkeltmennesket.
Beite har også et poeng i det han sier. Den Norske Kirke må sette en grense for hvor langt vi vil gå. En klarere og mer gjennomtenkt praksis er viktig på et slikt område, der ikke bare samfunnet generelt har svært forskjellig syn, men der også meningene innenfor kirkens ansatte er sprikende.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Denne saken viser i all tydelighet hvor perverst systemet med en statskirke er!
SvarSlettPrester i kirken, den norske (som i andre trossamfunn), må ha lov til å nekte å døpe barn dersom foreldrene ikke lever i samsvar med kirkens lære. Hvis jeg ikke har misforstått helt så lover jo foreldre og faddere at barnet skal oppdras i den kristne tro og dersom presten mener at homofilt (herunder også lesbisk) samliv ikke er i samsvar med denne troen/læren, må han få lov til å reservere seg.
Staten, den norske – som andre, skal ikke ha lov til å diskriminere barn på grunn av foreldres seksuelle legning. Statens tjenestemenn (og –kvinner) skal ikke ha lov til å reservere seg mot å utføre offentlige tjenestehandlinger som ligger innenfor norsk lov og som de er ansatt for å utføre.
Når kirken er en del av staten MÅ dette skjære seg.
Eneste logiske konsekvens è FULLSTENDIG SKILLE MELLOM STAT OG ALLE TROSSAMFUNN
Statskirkeordningen må vekk, helt enig!
SvarSlettSå bra da er omsider enig om noe her :-)
SvarSlettHåper bare at vi kan bli enige om at du slutter og be for meg, da jeg føler det som en krenkning og et overgrep mot meg som person.
Men et problem ved at Statskirkeordningen må vekk, hvem skal betale vedlikeholdet o.l. på alle de gamle kirkene om det blir et skille, for dette har jo ikke de ikke råd til, skal de leie av staten?
Ikke skjønner jeg hvorfor homofile/lesbiske på død og liv vil være medlem av denne kirken, hvor mange tydeligvis ikke ønsker dem velkomne.
SvarSlettNoen vil hevde at her diskrimineres et uskyldig barn på grunnlag av noe foreldrene er. Barnet har ikke valgt sine foreldre.» Nei, men nå har vel ikke barnet valgt å bli døpt, og dermed bli medlem av statskirken, heller?
Over 3/4-deler av alle spedbarn utsettes for religiøse overgrep i Norge; i hovedsak gjennom den kristne barnedåpen. Å melde et barn inn i et trossamfunn, er en krenkelse av barnets integritet. Det strider mot FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, hvor det i artikkel 20 står at «Ingen må tvinges til å tilhøre en organisasjon». Det er også manglende respekt for barnets «rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet», som er nedfelt i FNs Barnekonvensjons art. 14, siden indoktrinering av små barn må ansees som et religiøst overgrep. Barn må forskånes fra religion! Frihet fra religion er en rettighet for barn!
I Norge regnes man som livssynsmessig voksen når man er fylt 15 år. Ingen bør være medlem av tros- eller livssynssamfunn før det. Da kan man selv melde seg inn uten foreldrenes samtykke eller deltakelse. Det er på tide at kirken lar barna være i fred, det være seg i barnehage eller skole.
Barnedåpen må ut av statskirken. Staskirkeordningen må oppheves fullstendig.
Nå har jeg et poeng her Marit, eller unnlater du og kommentere det for det bryter med din religiøse verdier?
SvarSlettHar diskutert dette mye med kristne tidligere, og det er alltid hard / vanskelig for dem og innrømme at dem er enige på desse punktene.
Hvorfor er det så vanskelig og snakke med kristne om slike ting?
Det må jo være bedre om kristne og ikke troende kan snakke åpenet sammen, og ikke lukke seg inne vel?